Det klor!!!

Må nyte det så lenge det varer… Det var altså så lenge jeg kunne gå før jeg fikk en ny merkelig sykdomsgreie. Denne gangen begynte det med litt kløe. Søndag kveld satt jeg og klødde i nakken og i hodebunnen. Men tenkte at det ville gå over i løpet av natten. Men mandagen på jobb var ikke akkurat kløfri. Og jeg klødde på hele kroppen hele dagen…skiftet litt fra plass til plass. Da vi kom hjem begynte jeg plutselig å klø på øyelokkene, og so hovnet jeg opp. Fikk masse små blemmer på øyelokkene, og så ikke ut…jfr. bildet ovenfor. Og alle plasser jeg klødde meg fikk jeg sånne utslett. Men dette er ikke noe nytt, for det var akkurat slike Elisabeth fikk når hun hadde oppkastsyke og måtte på sykehuset. Så jeg har dratt den slutningen at jeg har spist noe jeg ikke tåler…men vet ikke helt hva det kan være. Så før jeg la meg tok jeg noen allergipiller som Randi hadde, og smurte meg med antiklø salven som Elisabeth fikk på sykehuset. I dag klør jeg nesten ingenting, det eneste en kan se er at jeg er litt rød og opphovnet på øynene. Skal ikke være enkelt å bo i Afrika nei. Men så lenge det er varmt og sommer temperatur så skal jeg ikke klage:)

Ellers så har vel de fleste holdt seg ganske friske i det siste. Eller det vil si frisk begynner å bli et relativt ord. Randi har jo stadig mageproblemer, og det er som regel alltid noen med softis mage i leiligheten. Og vi har funnet mange nye ord for å forklare hvordan det står til i magen for øyeblikket. Kan vel sammenlignes med eskimoene som har mange ord for snø:) Men stort sett er vi i god form, og har det ganske så bra. Utrolig nok har vi framdeles ikke hatt noen krangler i leiligheten, og det er bare fryd og gammen.

En gjennomsnittsdag her i Afrika består av at vi står opp, og spiser frokost. Som regel er vi litt seine, så John ( vår kjære sjåfør) står og venter på oss når vi kommer ned på parkeringsplassen. Samtalen om morningen består stort sett av hvordan det står til med magen i dag, og om alle har smurt seg niste. Bilturen til jobb går stort sett for seg i stillhet, med unntak av noen kommentarer til sangene på radioen (de kommer stort sett fra Randi). Så er det inn på kontoret, evt venta på nøkkelen. Vet aldri om folk er der når vi kommer, eller om de kommer en time for seint…Afrika! I løpet av dagen ser jeg som regel lite til Elisabeth, hun er på et kontor litt lenger borte, og er også mye ute i felten. Randi ser vi sånn nå og da, ettersom kontoret er rett i nærheten. Anita og jeg sitter en del på kontoret, men har i de siste ukene egentlig hatt en del å gjøre på. Men etter hvert skal vi mer ut i felten, så det gleder jeg meg til. Mellom ti og elleve en gang er det te, og da kommer Elisabeth bort til oss og drikker te med oss. Vi har nemlig ikke chai som de andre, fordi det er litt for mye melk etter min smak. Smaker egentlig bare varm melk, og det blir litt kvalmt i lengden. Så vi får vår egen termokanne med tevann, og så har vi med oss te eller kaffe selv. I denne pause spiser vi som regel en banan og noen kjeks, fordi det er fremdeles lenge til lunsj. Fra ett til to er det lunsj. Som regel har vi med oss matpakke, men noen ganger (for eksempel. i går) spiste vi på Mpambe som er en lokal plass der de serverer afrikansk mat. I går spiste jeg ris og skumaki (eller skumwiki) som er en grønsak som smaker litt som spinat. Enn annen slager er Matoke som er kokte bananer i tomatsaus. Høres ikke godt ut, men det er det. Smaker litt som poteter. Eneste bakdelen er at vi som regel får litt luft i magen av det…men det er jo ikke noe nytt! Men det jeg liker best er chapati, som er nesten som pannekake. Kjempegodt! Etters lunsj er det ikke så mange timene igjen, så det går fort. Klokken halv fem kommer John og henter oss, og er vi heldige er vi hjemme på en halv time. Men rush er dessverre helt vanlig, så det kan ta over en time på en dårlig dag. Hjemme lager vi middag (tunfisk salat er en slager), og ser på friends episoder (jeg har kjøpt nesten alle sesongene). Mandag, onsdag og fredag trener vi styrke, før vi dusjer og legger oss. Det er jo heller ikke uvanlig at vi går av på internett cafeen for å snakke med våre kjære i Norge, eller går av på Yaya for å kjøpe mat og drikke en moccakaffe. Veldig god kaffe på Doormans!!!! Så sånn har vi det her i Nairobi. Og kan vel ikke klage:)
Til helgen skal vi fortsette å skrive på oppgaven. Og på fredag skal jeg endelig på salsa igjen…jippi!! På lørdag skal vi være med noen studenter fra en skole her i pumwani på fjelltur i Ngong hills. Det skal bli godt å komme seg litt vekk fra byen og eksosen. Og ellers har vi vel ingen planer, men det dukker som regel opp noe, så det er ikke fare for at vi skal kjede oss. Nå skal jeg prøve å oversette Swahili leksen til Anita. Har ikke vært så flink til å pugge den siste tiden, så det er nok å lære. Men nå har jeg satt meg et mål med 5 ord for dagen. Dagens ord/setning er :Nina chali = I have a boyfriend (veldig nyttig å kunne her:)
Sikiza = listen
Line = when
Maliza = finished
Sijui = I dont understand

Tuta onana badae! ( See you later)

P.S. Dersom noen lurer på hvorfor jeg plutselig skriver bokmål så er det til ære for pappa. Han er litt bekymret for at jeg skal glemme rettskrivingen min pga. at jeg alltid skriver på dialekt. Det kan det kanskje være noe i, men jeg håper denne bloggen overbeviser deg om at rettskrivingskunnskapene ikke er helt vekke:)