Action!

No har eg hatt ein helg full av action..ivertfall sammenligna med kossen da pleie å vera:) Da heile begynte med at på torsdags kveld satt me i stovo og gjorde ingenting. Utslitt itte ei veka på jobb. So plutselig banka da på døre…og da skjer nesten aldri. Når eg åpna so stod Hildegunn Solsvik utanfø. Og ho lurte på om ho og veninno kunne få sova hos oss ei natt. Og da va selfølgelig greit. Ingenting e kjekkare enn besøk:) Me fekk høra masse om Tanzania der dei har vore i to mnd, og om turen te sanzibar. Og da hørtes og såg so utruli deilig ut…so no har eg ikkje snakka om anna enn at eg har lyst te sanzibar siden dei va her:) Men da e dessverre ikkje so mange som har penga, og da blir litt stusselig å reisa aleina…so da blir nok med drømmen dessverre:( Men da va uansett veldig kjekt å ha besøk. På fredagen va Hildegunn med på salsa kurs..kjempearti som alltid. Og da begynne å gå opp for meg at eg absolutt burde nytta sjangsen te å gå ut og dansa når eg fyst e i eit land der guta har fantastisk rytme. Men heller ikkje da va so populært blant dei andre jentene…so eg må nok finna meg noken andre å gå ut med. Litt kjipt, men Elisabeth har ivertfall sagt at ho ska ve med ut ein gong før me reise. E vel kanskje ikkje so lurt å gå ut aleina som jenta og kvit her i landet. Jaja, får prøva å masa litt te. Resten av fredagen prøvde eg å lesa og skriva te oppgaven. Om kvelden va me berre heima og slappa av og åt tunfisk salat:)
I går (lørdag) tok Anita og eg matato og citihoppa te pumwani heilt aleina. Va ganske imponert over at me klarte å finna frem te dei riktige matatoane. På St.Johns kom Anthony og møtte Anita og tok ho med for å sjå fotball turnering. Eg blei med Faith( jobber på sommunication program) og Carol til Harare for å vera med på ein Human Rights Clinic. Det er arrangert av para legals folkene som er trent gjennom St. Johns. Det var masse musikk og underholdning for å tiltrekke seg mest mulig folk. Så snakker de om menneske rettigheter. Mens dette foregår kan folk komme med saker som de mener er brudd på rettighetene, og disse vil bli ført videre av St.Johns og para legals. Et veldig bra arrangement, men dessverre ikkje så populært hos politiet. Eg snakka lenge med en gutt som er trent para legal. Han fortalte at nesten alle i deres gruppe har blitt arrestert ein elle anna gong. Og chairman for gruppo deirans va løslatt for noken veke sio, og har sete inne i meir enn eit år uten at han har gjort noko gale. Mens me satt og snakka om dette kom politiet, og begynnte å krangla med dei som arrangerte. Politiet lurte på om dei hadde tillatelse til å arrangera detta. Noko dei har fordi st.Johns har lov til å holda sånt kor som helst i Pumwani slummen. Mens dei krangla kom Carol bort til med og sa at me burde gå, da va ikkje da luraste for oss å bli verande. Me har fått veta itte på at ingen blei arrestert denne gongen heldigvis. Men eg va ganske sint når eg gjekk derifrå. Men da va vel kanskje da besta at eg ikkje snakka med politiet.

Glømte forresten å sei at mens eg va der so hadde eg ein liten gutt på ca eit år på fanget. Mens eg satt og prata med han para legal gutten merka eg at eg plutselig blei veldig varm på låret. (endo varmare enn da eg allerede var) Og då viste da seg at denne gutten hadde ikkje bleia på seg, so eg måtte gå rundt med ei buksa full av tiss resten av dagen. Men, men, da tørka no ivertfall fort:) Og da va utruli varmt i går…må ha vore rundt 30 grader i skyggen. So å vera i sole va ikkje noko særlig! Itte me gjekk frå Harare var me ned og besøkte ei gruppa som eg har ansvar for. Dei fortalte meg masse om konfliktane dei hadde hatt i gruppo, og spurte meg om masse som eg kunne hjelpa dei med. So eg følte meg litt som ein skikkelig sosionom:) Itte me hadde besøkt dei va klokko allerede to, og eg gjekk opp på St.Johns for å vera med på eit foreldre møte for dei som har unger som er med på fotballtreninger. Da va eit to og ein halvtimes møte på swahili. Da va kjempevarmt og eg hadde berre drukket ein brus. So eg va sjeleglad når møte var over. Fekk heller lite ut av da. Men grunnen til at eg måtte vera dar va at då veit foreldrene ken eg e, og at jobber med ungene deirans. Då me va ferdige va klokko allerede blitt fem, og me va ganske so slitne begge to. Me ringte te Carol og spurte om ho ville vera med heim te oss. Ho tilbydde seg å laga Matoke te oss…noko me selfølgelig sa ja te. Matoke e kokte banane..og smake litt som potete. Kjempegodt!! So då berre kjøpte me da me trengte , og tok matato heim igjen. Sånn i åtta tie kom Elisabeth og Randi og heim. Dei hadde vore på Ngong hills sammen med ein gjeng frå St.Johns. Randi va kraftig solbrent, og dei va ganske so slitne begge to. Men da hadde vist vore ein veldig fin tur. Og viss de lure på koffø me jobbe på lørdaga so e da visst litt sånn da e her. Sånn som da foreldremøte me hadde i dag var me nødd te å vera med på. Og mange aktiviteta foregår i helgene, so då må me vera der for å få me oss da som skjer. Men da e heldigvis ikkje kvar helg.

No sitte me alle og skrive/lese te oppgaven. Da e ganske bittert å sitta inne og lesa når sole skinne ute, og me kunne ha låge med bassenget og solt oss ( utenom Randi:). Ska vera veldig glad når eg e ferdig med denna oppgaven ja!! Eg skriver forresten om korleis gruppeaktiviteter kan bedre livskvaliteten til ungdom i slummen. So viss noken har noko stoff om detta so e da berre te å sei ifrå!!! Nei eg får vel setta meg te å lesa litt igjen. Akkurat no lese eg om velferdstaten og utrykket livkvalitet. Da e store forskjella på ka som ligg i dei begrepene i norge i forhold te Kenya. Terskelen for alle godene som må vera på plass før ein kan sei at livskvaliteten er innfridd i norge er skremmende høy i sammenligning. E virkelig noko å tenka på!