Sensur!

SENSUR! Saa er det sagt. Vi foler det til en viss grad rettferdiggjor vaar manglende bloggoppdatering..?
Graatt, sterilt, overdimensjonert, dyrt og KALDT var det forste som slo mot oss naar vi ankom Beijings gater. Vi (ivertfall meg) drog stadig sammeligning med Russland de forste dagene (dvs slik undertegnede har en oppfatning av at Russland ser ut). Mitt mote med Beijing kan ogsaa vaere en smule preget av at jeg paa ingen maate var klar for aa forlate sorostasia (noe som jeg klaraer aa nevne i tide og utide...har forstaaelse for at Karen kanskje er en smule lei av aa hore det etterhvert:). Men til tross for at jeg klynger meg til minnet om den fantastiske tiden i sorostasia, saa skal det sies at jeg ikke var lei meg naar vi forlot Bangkoks stekende 38 grader. Vi var begge litt smaalei av at svetten rant bare man loftet gaffelen fra bordet,og flyktet inn i en hver cafe som kunne synes aa ha aircon. Aa soke tilflukt paa diverse cafeer var forsaavidt noe vi fortsatte med, men naa faar aa faa i oss varmen. For onske om noe kaldere klima gikk definitivt i oppfyllelse, og overgangen var stor naar vi i 8 grader hutrende leitet oss frem til turens saa langt dyreste overnatting (til sammenligning kostet vaar forste natt i Beijing oss mer enn 3 uker med overnatting i India). Paa dette tidspunktet stilte vi oss begge sporsmaal om det egentlig var saa lurt aa sende hjem alle de varme klaerne vaare med posten...

                                           Tvillingene tester ut en av Beijings hovedatraksjoner (offentlige toaletter)

Vaar forste dag i Beijing startet med at Karen sprang rundt paa naermeste kjopesenter i flip flops paa desperat utkikk etter sneakers som kunne erstatte hennes alt annet enn velduftende joggesko (som naa heldigvis ligger paa en av Beijings godt skjulte soppeldynger...og ja Karen, jeg skal snart slutte aa mase om joggeskoene:). Dette viste seg imidlertid aa vaere vanskeligere enn som saa, og hun maatte sprade rundt i byens gater med knallhvite sokker og sandaler. Var et lekkert syn I can tell you! Heldigvis var det en latvisk mannlig modell som forbarmet seg over oss, og tok oss med paa et av byens markeder hvor en med mye taalmodighet, og en samtale som beskrevet under, kunne gaa hjem med et par billige falske sko i handleposen:



Karen: So how much for this?

Selger: (med hviskende stemme) For other people I sell for 1200, but since your are so nice I sell for 900. (100 CNY = 87 NOK)

Karen: 900?? No, no...that's too much!

Selger: No, not so much....ok, ok...I'll give you a discount. Only this time I sell for 850.

Karen: Ha ha. ARE YOU KIDDING ME??...no that is way too much.

Selger: No, no...ok...so whats your best price?

Karen: I was thinking more like 50.

Selger: (mye veiving med armene, og himling med oynene) 50?? Are you joking with me? YOU ARE KILLING ME!! That is my cost price! Ok...so I can give you for 400!

Karen: No, no...thats the same price as in Norway!

Selger: Really? Ok, now be serious. Give me your last price. Serious price..no more joking.

Karen: I can give you 55.

Selger: That is not a serious price...(pakker ned skoene)

Karen: Ok, then I'll go somewhere else...(begynner aa gaa)

Selger: HEY, Come back here and be serious! Ok...so 150. (begynner aa pakke ned sko i pose)

Karen: No way...My absolute maximum is 70. (gaar litt videre)

Selger: ok, ok...100

Karen: 70

Selger: 85

Karen: 75

Selger: 80

Karen: 75

Selger: (pottesur tar i mot pengene, og slenger skoene etter oss)

Og da har vi gjort et godt kjop (tror vi)...men har vel skjont at de faktisk ikke er sure, men har mer eller mindre et show. Fasinerende greier, men meget slitsomt i lengden. Men vi fikk vertfall kjopt oss hver sin dunjakke, og overlevde dermed sightseeing i Beijings kalde gater. Selvdet skal sies at vi stott og stadig sokte varme paa en av byens mange Starbucks: 


Kulturelt sett har dette vaert det mest utfordrende landet saa langt. Det som irriterte oss mest er godt oppsummert i begynnelsen av denne videoen.

http://www.youtube.com/watch?v=fKYhghV2l2s&feature=related

Og da er ikke engang de lekre harkende hostelydende tatt med i betraktringen. Og naar det gjelder køkultur ble vi ganske saa imun etter noen dager. Det kostet oss ikke mye aa bruke vaare lange skandinaviske lemmer for det de var verdt, og kjempe oss vei til de faa setene som var paa subwayen. Stygge blikk ignorerte vi lett. Vi utviklet etterhvert en egen teknikk hvor Karen sperret veien, mens jeg smatt meg inn paa det ledige setet. Og saa mye tid som vi tilbrakte paa subwayen saa ble dette en dagligdags aktivitet. Grunnen til at subwayen ble mye brukt har sammenheng med byens overdimensjonerte storrelse. Alt var gigantisk...highrise all over the place, kvartaler som synes aa vaere endelost lange og veier i samme dimensjon som tyske motorveier. Vi hadde forventninger om at Beijing skulle se omtrent slik ut:

Denne forventningen tok ikke i betraktning at kinesere er svaert glad i rive, for saa aa bygge opp igjen en finere replikasjon, eventuelt noe nytt og fancy. Dette har resultert i at Beijing rett og slett er en av de mest fancy byene jeg har vaert i, med shoppingmalls og merkeklaer paa hvert eneste hjorne.

Vi stilte oss sporsmaal om hvem som faktisk handler paa disse butikkene ettersom det er dyrere enn noe av det vi kunne finne paa aa kjope i Norge. En av dem vi ble kjent med jobber som manager paa diverse kjopesentre, og kunne opplyse oss om at Beijing huser mange velstaande kinesere som gjerne bruker penger for aa vise sin rikdom. Saa vaare fordommer eller antakelser om Kina ble slaatt i hjel en etter en ettersom dagene gikk. Vi maa forsaavidt ogsaa informere om at kinesere (vi kan da bare uttale oss om dem i Beijing) slett ikke er saa smaa som ryktet tilsier. Det var faktisk stott og stadig at Karen kunne se dem rett i oynene uten aa senke hodet en milimeter. Men dette resulterte ikke i at folk sluttet aa glo paa oss. Tvert i mot har vi vel ikke vaert noen plass der de har glodd, ledd og pratet om oss mer aapenlyst enn i Beijing. Dette kan ha sammenheng med at det var svaert mange kinesiske turister i Beijing, som tilsynelatende ikke er vant med hoye, bleike jenter.

Vaare 10 dager med kulturelle utfordringer gikk utrolig fort, blant annet i godt selskap av Dennis og en gjeng som vi motte i kirken. Flotte folk. Vi har ogsaa hatt gjensidig utveksling oss i mellom der Karen prover aa utvikle min folkebadsvomming, mens Karen til de grader har motbevist sin paastaatte manglende danseferdigheter. She knows how to shake that salsabody!

Hallelujastemning pa MC'ern                           SvømmeKaren

I de timer vi ikke har vaert paa Starbucks, McDonalds  eller sloss paa subwayen saa har vi ogsaa faatt tid til aa gaa paa muren (i stiv kuling og sno!), sett den forbudte by, brukt vaare nyervervede køferdigheter i en times kø for aa se en død Mao, spist litt god og mye ikke fullt saa god kinesisk mat (vill gjetting paa bakgrunn av bildene i menyen, se bilde), vandret rundt          hutongene og sist men ikke minst sett den Olympiske arena (hvor vi til Karens STORE skuffelse verken fikk svomme eller komme inn i annlegget). Oppholdet har vaert veldig spennende og bra, men jeg kan ikke si at jeg ikke savner varme og flip flops (denne reisen har virkelig understreket hvor mye jeg misliker aa gaa med sko),og Sydneys varme sol er definitivt ikke feil....to be continued....


                                      Beijing uten dunjakke

                                            Sjekk den stramme holdningen

                                                       Shopping

                                                           Muren