....av en apekatt. Frekkingen var ute etter vaar livsnoedvendige rasjon med bananer og chips. Heldigvis hadde Karen akkurat like lyst paa denne maten, og reagerte fort!
Naar vi forst er inne paa temaet mat saa kan vi jo gi en helseoppdatering. Siste bloginnlegg var preget av noe skepsis angaaende magetrobbel. Det viser seg imidlertid at dette var unodig bekymring, og vi har ikke hatt noen store utfodringer magemessig sett...noe som imidlertid er imponerende ettersom vi blir mindre og mindre kritiske til hva vi spiser for hver dag som gaar. Vi har imidlertid hatt noe utfordringer med det indiske kvinnesynet, hvor kvinner i en folkemengde tilsynelatende er fritt vilt for indernes hender. Karen skremte imidlertid livskiten ut av dem som turde aa tafse, hvorpaa vi senere valgte aa beskue showet fra avstand. (Det vil si; Karen fikk se danseshow...mens Marte hoppet og spratt for aa faa med seg en tiendedel av forestillingen).
Apropo danseshow og store folkemengder vil dette tilsi at vi naa er tilbake i det som har blitt vaar yndlingsby i India. Indias nordlige deler som vi har besokt har vaert en opplevelse med mye inntrykk, men ogsaa slitsomt og skittent. For ikke aa snakke om hvilke lange avstander vi har tilbakelagt. Den 22 timer lange turen fra Mumbai til Agra paa forste klasse var peanuts mot den 29 timer lange togturen fra Varanasi til Mumbai paa tredje klasse. Her var det atskillig mindre komfort, og nesten ingen snakket engelsk. Men vi underholdt dem med kortspill, scrable, ipod og selvfolgelig vaar hvite tilstedevaerelse (ja for viss noen tror at du blir brun av aa vaere i India saa er det helt korrekt, men denne kommer imidlertid i form av skitt som etterlater et like hvitt men atskillig mer slitent fjes etter en vask).
Vi fikk imidlertid noe farge etter gaardsdagens mange timer paa settet. Ja for vi har jo selvfolgelig allerede imponert Bollywoodsdpeiderne med vaart vakre nordiske utsenedet, og vaare teatralske evner. Vi tilbrakte alle dognets solfylte timer (riktignok sammen med ca 15 andre kvitinger) paakledd noen grusome hatter og vandret rundt som turister pa Goa i det som skal bli til en reklamefilm om en webbasert reiseside. For vaar glitrende forestilling fikk vi mat, 500 rupies og en evig lang reise ut til en oy hvor settet var lokalisert. Det mest positive med denne dagen var imidlertid alle de hyggelige menneskene vi ble kjent med fra Australia, Israel, Skottland, Polen, USA, Tyskland og Canada.
I dag tidlig ankom vi Goa, etter en kald reise med nattbussen hvor aircondition varierte mellom stiv kuling og full storm. Men dette er allerede glemt naar vi lykkelige og utvilte kan skue denne fantastiske solnedgangen fra fra vaar bungalow (med sand i trusa...).
3 kommentarer:
Jeg er sååååå imponert over reiseskildringene dere skriver. Det er jo ren og skjær underholdning å lese. Godt språk og vittig er dere også. Virker som dere opplever litt av hvert (det var vel det som var meningen med turen....). Er nesten misunnelig. Her hjemme koser vi(les: noen) oss med fortsatt snø (grrrr) og kaldt :-(
Ta vare på helsen og fornuften og kos dokkar videre!!! Venter spent på neste oppdatering ! Klem fra tanto (Marit).
Forsøkt ranet... det var jammen bra at det var en apekatt som prøvde seg. Marte! Reise-bloggen din er flott. Du skriver så levende om dine og Karen's opplevelser. Nytt fra Bergen: Fremdeles er det ikke kommet regn, så nå må vi spare på vannet, fare for at vannmagasinene går tom. På torsdag reiser Magne og jeg en lang weekend til London. Gleder oss. Ha en fortsatt fin reise og mange flotte opplevelser.
Klem fra tante Astrid og onkel Magne
Tusen takk for det...kjekt at noen leser og koser seg med det vi skriver:)
Her i Goa har vi startet dagene med intervalltrening paa stranden...hadde vaert noe for deg Tante Marit (har saa gangsperr i leggene at vi sliter ned trapper:)
Tante Astrid: Kos dere masse i London!!!
Legg inn en kommentar