Namaste India

Denne siste dagen i India har vi brukt omlag slik:

 

...da Marte har provd aa ta igjen den sovnen som gikk tapt da hun maatte knuge seg fast til sengen i bussen for aa ikke trille ut i de timer sjaaforen tydelig onsket aa sette ny rekord paa distansen Goa-Mumbai. Heldigvis var det bare sovnen som gikk tapt paa denne 8 timers turen. 

Apropo transport kan vi vel mye av vaare opplevelser og tid India oppsummeres med akkurat ordet transport. Tilsammen har vi reist over 4583 km, og brukt over 85 timer paa tog og buss....og er storfornoyd med det!

Transportetappene  har imidlertid stort sett foregaatt om natten, noe som tidvis har resultert i lite sovn (hvertfall for Marte sin del). I tillegg har tidlige utsjekkinger og morgensightseeinger jaget oss opp av sengen i det fuglene staar opp. De 4 dagene paa Goa kom dermed godt med da vi var i seng senest klokken 10 om kvelden, og startet dagen tidlig med rusletur paa stranden, eller en treningsokt...og paafolgende nydelig frokost med utsikt over havet. Dagsaktivitetene bestod av strand, mat (beste tunfisksandwichen ever!), sightseeing og scootertur paa koselige landeveier. Vi var litt redd for at Goa skulle bli litt for turistifisert for vaar smak, men dagene gav oss tilstrekkelig med kultur og natur til at vi folte at vi fikk noe mer enn strand og techno. 

Og som i gledelig har oppdaget kommer de gode opplevelsene naar man minst venter det. Hvem skulle tro at turens beste indiske musikkinnslag skulle komme i form av en gjeng indiskaettede briter smaabrisne paa en strand i Goa? I timesvis underholdt de oss fra naermeste solseng med trommer og indiske folketoner. 

Paa vare transportetapper, og i samtale med andre backpackere har vi innsett at 3 uker er langt fra nok til aa strekke over det mangfold av oplevelser og aktiviteret dette gigantiske landet har aa by paa. Vi skulle gjerne sett den rosa byen Jaipur, de mange vakre templer i Chennai og backwater beaches i Kerala. Men samtidig er vi ogsaa svaert tilfreds med de steder vi faktisk har besokt, og de minner og inntrykk India generost har gitt oss (selv om vi til tider bittert har erfart at prisene er atskillig hoyere enn verdien....men disse materielle tap er vel en del av reisen:). Sist men ikke minst er vi veldig fornoyd med aa kunne oppsummere Indiaoppholdet uten aa nevne ord som diare og oppkast. Og dette paa tross av at vi har inntatt baade salat og togmat....samt at Marte i et trott oyeblikk pusset tennene i springvannet paa et Mumbais hosteller. Saa vi sier oss svaert tilfreds med aa slippe unna med Karens to dager med manglende matlyst, samt litt magemurring i ny og ne. 

Naa er vi klar for aa sette oss paa flyet til Bangkook, og ta fatt paa en ny del av reisen som blant annet innebaerer et storre reisefolge, annerledes mat, ny valuta (naa naar vi endelig hadde faatt taket paa rupien)....og forhaapentligvis mer natur og mindre eksos:)

 

Litt her og litt der...

Karen prover aa finne ut hvilken kirke som plutselig aapenbarte seg for oss da vi kom ut fra smale gater i Punjam.

 

Kveldsseremoni i Varanasi, beskuet fra robaat paa Ganges.En vakker opplevelse hyppigavbrutt av en saers irriterende guide!

 

Fra tempel til tempel i Varanasi sammen med en artig guttegjeng fra Canada, samt vaar selvutnevnte guide/bodyguard som ikke lot oss gaa en meter aleine.

 

Og vi har jo selvfolgelig standard turistbilder av Taj Mahal i Agra.

 

Et vanlig syn i Indias gater...dette fra Varanasi

Forsokt ranet paa togstasjon

....av en apekatt. Frekkingen var ute etter vaar livsnoedvendige rasjon med bananer og chips. Heldigvis hadde Karen akkurat like lyst paa denne maten, og reagerte fort!

Naar vi forst er inne paa temaet mat saa kan vi jo gi en helseoppdatering. Siste bloginnlegg var preget av noe skepsis angaaende magetrobbel. Det viser seg imidlertid at dette var unodig bekymring, og vi har ikke hatt noen store utfodringer magemessig sett...noe som imidlertid er imponerende ettersom vi blir mindre og mindre kritiske til hva vi spiser for hver dag som gaar. Vi har imidlertid hatt noe utfordringer med det indiske kvinnesynet, hvor kvinner i en folkemengde tilsynelatende er fritt vilt for indernes hender. Karen skremte imidlertid livskiten ut av dem som turde aa tafse, hvorpaa vi senere valgte aa beskue showet fra avstand. (Det vil si; Karen fikk se danseshow...mens Marte hoppet og spratt for aa faa med seg en tiendedel av forestillingen).

Apropo danseshow og store folkemengder vil dette tilsi at vi naa er tilbake i det som har blitt vaar yndlingsby i India. Indias nordlige deler som vi har besokt har vaert en opplevelse med mye inntrykk, men ogsaa slitsomt og skittent. For ikke aa snakke om hvilke lange avstander vi har tilbakelagt. Den 22 timer lange turen fra Mumbai til Agra paa forste klasse var peanuts mot den 29 timer lange togturen fra Varanasi til Mumbai paa tredje klasse. Her var det atskillig mindre komfort, og nesten ingen snakket engelsk. Men vi underholdt dem med kortspill, scrable, ipod og selvfolgelig vaar hvite tilstedevaerelse (ja for viss noen tror at du blir brun av aa vaere i India saa er det helt korrekt, men denne kommer imidlertid i form av skitt som etterlater et like hvitt men atskillig mer slitent fjes etter en vask).

Vi fikk imidlertid noe farge etter gaardsdagens mange timer paa settet. Ja for vi har jo selvfolgelig allerede imponert Bollywoodsdpeiderne med vaart vakre nordiske utsenedet, og vaare teatralske evner. Vi tilbrakte alle dognets solfylte timer (riktignok sammen med ca 15 andre kvitinger) paakledd noen grusome hatter og vandret rundt som turister pa Goa i det som skal bli til en reklamefilm om en webbasert reiseside. For vaar glitrende forestilling fikk vi mat, 500 rupies og en evig lang reise ut til en oy hvor settet var lokalisert. Det mest positive med denne dagen var imidlertid alle de hyggelige menneskene vi ble kjent med fra Australia, Israel, Skottland, Polen, USA, Tyskland og Canada.

I dag tidlig ankom vi Goa, etter en kald reise med nattbussen hvor aircondition varierte mellom stiv kuling og full storm. Men dette er allerede glemt naar vi lykkelige og utvilte kan skue denne fantastiske solnedgangen fra fra vaar bungalow (med sand i trusa...).

Opplasting av bilde tar tid, saa dette var det vi rakk denne gang. Vakre mennesker og farger Ii Varanasi:

Varanasi

Mens Karen sov paa hotellet med den stoerste selvmedlidenhet (akk, ja, det maatte vel skje...), ordnet Marte billetter til Varanasi med hjelp av pent smil og hyggelig inder. Lavere klasse paa toget denne gangen, men vi ble kjent med noen utrolig hyggelige indere (og en ikke saa hyggelig inder). Varanasi har til naa fremstaat som en ekstrem styggvakker by. Alt er skittent, absolutt alt! Og likevel har det noe sjarmerende over seg, som gjoer det turen verdt! Paa hostellet vaart har vi blitt tatt i mot med faderlig aand av Lala, som legger sin aere i aa vise oss rundt. Nice! Har vandret langs Ganges og besoekt tempel, og skal i dag faa se enda mer. Baattur paa Ganges i morgen, foer avreise tilbake til Mumbai. Naa er magene hakke mer spennende og Karen angrer bittelitt paa at hun var gjerrig naar det kom til idoformen, ellers er alt vel! :)

Stadige endringer i "planen"

Dagens forste omelett og kaffe ble inntatt paa hotellets takterasse, med utsikt til Taj Mahal. Og da snakker vi ikke om en klump som kan skimtes i det fjerne, men en av verdens vakreste byggverk en tre minutters spasertur unna. Saa langt er dette definitivt turens vakreste oyeblikk.

Vi har ogsaa faatt en dose utfordringer og spennning de siste dagene. Paa den 22 timers lange togturen fra Mumbai til Agra utvekslet vi kulturell informasjon med middelaldrende Indiske menn, hvorpaa Karen gang paa gang sjokkerte vaar venn Arun med blant annet kuspising og fritt valg av livspartner. Under turen var det stadig utskiftning i "kupeen" (4 senger bak et forheng), og Marte la seg fint i overkoyen og overlot det meste av pratingen til Karen. Var vel noe lei av :yes we come from Norway, beautiful country, very cold, yes very rich.." naar vi endelig kom frem til Agra. Og utrolig nok er magene fremdeles stabile etter inntak av samosa og geiteyogurt servert av ikke helt nyvaskede indiske hender.

Turens mest spennene oyeblikk kom i gaar kveld da vaar rickshaw sjaafor kjorte i runding for aa finne hotellet, og kom med kommentaren: "oh, you live here?..this is where the local people live!". Men etter litt kjoring i sirkel fant vi fram, og har fornuftig nok i dag skiftet hotell til det mer turistifiserte omraadet rundt Taj'en. Men det skal sies at det ikke var noe aa utsette paa familiehotellet i feil nabolag..utsokt service!

Vi hadde store planer om aa reise videre med tog til den hellige byen Varanasi i morgen, men har faatt hore at disse billettene maa bookes maaneder i forveien. Saa dagens store utfordring er aa legge en slagplan for de neste to ukene. Kanskje  Jaipur, kanskje Goa..time will show.

Fra toppen: Mumbaifolkets avslapningsplass Marina Drive, Taket i et tempel og et av byens vaskerier.

Karens debut...

Jada folkens, Karen har tatt steget! Og er naa blitt en blogger. Paa Martes gamle side vel og merke, men vi begynner vel alle i det smaa... Vi har det veldig bra her i Mumbai, mye tryggere enn forventet (ja pappa, det er helt sant!), og mye roligere enn forventet. Akkurat der er vi faktisk litt skuffet. Ingen friere saa langt. Og lite "masing" fra selgere, sier vi nei, sier de ok. Apropo handling, har vi tydeligvis mye aa hente paa aa bli bedre paa pruting. Til naa har selgeren sagt enn pris, vi har trodd vi har tatt hardt i og sagt en ny pris, og selgeren blir umiddelbart enig med oss. Et daarlig tegn... ?

Karen har en intensiv jakt etter Dags halvbror, men har foreloepig ikke lykkes.

Ellers sliter Karen med aa sove til rett tid, kroppen insisterer paa aa holde seg til norsk tid. Marte derimot durer av gaarde, og sover seg glatt gjennom lys, stoey og varme! Magen er god, huden er like hvit og baade humoert og reiselysten er i behold. Dette lover bra. I kveld setter vi oss paa et tog til Agra, og blir paa toget i 22 timer! Hurra!

Kan noen av disse inderne vaere Dags halvbror?

Dags halvbror og Ingrids halvsoester?

Sviktende bankkort osv.

Flyturen gikk nesten skuffende fort, og plutselig (riktignok noen timer etter skjema) var vi i Inda. Hadde det ikke vaert for klokken saa hadde jeg trodd det var midt paa dagen, for det var mennesker over alt. Og ikke bare litt, men MANGE mennesker. I like!

Vi fikk oss noen timers sovn for vi neste dag maa ut og lete etter hostel. Etter mye leting frem og tilbake fant vi et billig og fint hostel midt i et travelt omraade. Og ser en bort fra manglende doerhaandtak, og saers mye hybelkaniner saa er stedet helt supert. Faar til og med en daglig dose trim da det ligger i 5 etasje. Blir det bedre?

Bankkortet mitt som har fungert helt fint i flere maaneder bestemte seg for aa svikte naa...naermere bestemt klokken 04.30 natt til mandag da jeg skulle betale flytoget til Gardermoen. Mer passende kan det knapt bli. Og da jeg landet i Mumbai og fikk jeg melding om at jeg maatte ringe huseier straks, da det er noe problemer i forhold til fremleie. Saa naa er jeg paa internettcafe og prover via mail aa ordne opp i dette. Satser paa at det ordner seg:)

Ellers fungerer Karen som en ekte guide. Bruker lonely planet aktivt, og har mange onsker om hvilke sights og museum vi skal besoke. Helt supert:) Saa langt har vi sett en hel haug med hosteller, utforsket gatene i Mumbai, og hoppet paa en tre timers guidet tur rundt her og der i en bil med aircondition...Nice! Og i kveld gaar turen til Leopolds, etter vi har tatt en joggetur langs den vakre sjopromenaden. I morgen skal vi sjekke ut Elephant Island, og chillan mens vi ser paa Indias store sport Cricket.

Det var en liten oppdatering...bilder og mer info kommer senere.