onsdag, juni 21, 2006
Berre 10 daga igjen!!
No har da virkelig vore dårlig med oppdatering i da sista, og eg beklage so masse. Har fylt dagane den siste tiden te randen, so da har ikkje vore eit ledig minutt. Og no har eg fått besøk av min kjære familie, so dagane e travle.
Men for å oppsummera kort so har dei siste vekene gått med te å avslutta ting på jobben, henga med folk som me e blitt so glad i, og forbereda seg på å reisa heim. Både Randi og Anita har reist heim, og Elisath e på ferie med veninner. Da e litt rart å vera igjen her aleina, men eg e glad for at eg e den siste som ska reisa. Følte meg ikkje klar for å reisa når dei andre for heim. Og eg har fått gjort masse kjekt dei siste dagane. Men no begynne eg itte kvart å lengta litt heim, og da e jo kjekt å kjenna.
Det største høgdepunktet den siste tiden va på laurdag. Då va eg plutselig blitt aleina i leiligheten. Anita reiste fredag morning, og Elisabeth reiste laurdag morning. Og eg hadde avtalt å møta Tottie, Mkwach, Benja, Joseph, Walter, Elijah og transform team i byn for å reisa te Kibera for å sjå miss og mister kibera. Va litt rart å ta matato aleina, og gå rundt i byn aleina. Men da tok ikkje lange tiden før Tottie kom. Og itte ein del venting kom resten av gjengen og. Me reiste te Kibera, der me selfølgelig måtte venta noken tima før showet kom i gang. Va greit nok, men da e jo litt Karibo Kenya faktor på lyd annlegg og scene osv. Men me fekk no ivertfall hilst på miss Kenya..noko gutane satte stor pris på:) Men da blei litt langdrygt i lengden, so då reiste me heile gjengen te yaya senteret for å handla litt, og so heim te meg. Og so fekk alle sammen bruka bassenget. Og da va ganske spesielt å bada sammen med 25 årige guta som ikkje kan svømma. Heima e da liksom ein selfølge at alle kan svømma..men her e da vel heller sjeldent. So me hadde litt svømme trening…og lo ein heil del. Eg va ikkje heilt frisk, so eg va ikkje uti so lenge. Men gutane blei der uti te dei va blå på leppene, og nesten frosne. Men dei storkoste seg ivertfall. Og ittepå laga me middag te heile gjengen, og berre prata og kosa oss resten av kvelden. Va kjempekosli…og guttane har takka meg opp og i mente for den kjekke kvelden. Og eg e veldig glad for at dei kunne få komma her, og bada og ha da kjekt ein kveld før eg reise heim:) Va ein vellykka dag:)
Mamma, mormor og morfar kom søndag morning , og da va virkelig kjekt å sjå dei igjen:) Og no e me turista i Nairobi, med alt da innhelde. Har vore på masai marked, trødd rundt i byn, lagt med bassenget og i dag har me vore i slummen. Og da e no eg merke at eg har vore her ein stund og vent meg til ting som for dei e rart og fremmed. Eit eksempel e jo plassen me har ete lunsj i 5 mnd, og som eg syns e heilt greit. Mens mine kjære slektningen va ganske so skeptiske te å eta noko som helst på den plassen. Men eg klarte no å lura dei te slutt…og dei har ikkje fått dei store mage problemane endo. (Får berre håpa da helde seg sånn:)
På fredag kjem resten av gjengen (pappa, markus, sindre og ida), og då blir da endo meir turist aktiviteta tenke eg. Og so e da for meg å pakka og reisa heim. Blir trist, men godt og. Glede meg te å kunne gå ut aleina itte da e mørkt!!!
I kveld ska me berre slappa av her, og sjå sverige-england….blir greit:) No snakkast me snart alle sammen!!!
fredag, juni 09, 2006
And a notice for everyone. You are free to leave your comments...itll make me very happy:) Nice time everyone!!!
fredag, juni 02, 2006
It wasn’t me!
Da va ikkje masse avslapping naar me kom tebake te Nairobi. Samme dag som me kom heim va me paa middag med veilederen vaar. Koslig kveld med god mat. Onsdag kveld va me klare for ukens begivenhet…Shaggy konsert!! Jadda …ekje nok i veien med shaggy:) og da faktisk utruli kult. I og med at me e i afrika so va da jo ikkje mange som va der paa tiden. So naar konserten bynte klarte me aa komma oss heilt fram te scenen. Og ja…eg har tatt paa shaggy!!! Og dei andre som va med han paa scenen. Blir det bedre? Desverre varte ikkje konserten so lenge…men da va arti so lenge da varte!! Ittepaa reiste me pa Florida og dansa og hadde da morro.
I gaar da va Madaraka day, som e offisiell fridag . Daa va me paa utekonsert/finale for Kenya is great music competition, sammen med ein gjeng med ungdomma fraa pumwani. Va kjempearti. Og i gaar og i dag e da mange som har skreve mld elle sagt at dei saag oss paa tv. Ganske kult. So no e me so og sei kjendisa her i Kenya:) Itte paa va me paa Florida (igjen:) Og dansa raga sammen med alle 16 aaringane som henge der om dagen.
I dag hard a berre vore avslapping, og anita og eg har sett video fraa naar vinnie va med i salsa konkuranse mens me va vekke. Og paa fredag ska me komma paa finalen og heia paa han. Vinne han so kjem han te osterike for aa konkurera der. I maaro ska me paa launching human rights forkjempere som ska aapna sitt nye kontor i slummen. Og om kvelden e da selfolgelig Florida:) To dance all night!!!
Onske alle ein super helg!!
We are the cows, we are the cows. Happy we are the cows of Naivasha!
Veit ikkje kor eg ska begynna ein gong. Har vore 6 beguvenhetsrike daga. Va jo ikkje spesielt gira på å reisa noko som helst plass på torsdag, men me kom oss no alikavel te St.Johns der me for ein gongs skyld va dei siste. Me holdt oss te african time..men problemet e at da e ikkje alltid da fungere. Dei har noken rare regla som me ikkje forstår om når da e african time. Jaja, me kom no ivertfall i tide, Bussen va fullt med 40 ungdomma klar for ein lang weekend med diskusjona og morro!
Ska ikkje ramsa opp dag for dag, for då kjem den bloggen te å bli alt for lang. Men eg ska gje deko highligts of the trip. Når me såg programmet dei hadde laga for turen blei me ganske oppgitt. Da va kjempelange økte med diskusjona, og program frå tidlig morning te sein kveld. Men me skjønte jo fort at dei aldri kom te å klara å gjennomføra da uansett, i og med at diskusjonane pleie å ta litt av. Og den obligatoriske morgen trimmen, som bestod av militærjogging unslapp eg pga mitt uhell i påskefjellet:) Men dei galne kenyanerne stod gladelig opp i halv fira tie for å jogga ein tur før dei blei med på morgen trimmen. Og so må eg jo nevna fantastiske Totti som stod opp Tidlig kvar morning for først å jogga ein tur, so gjekk han te ”butikken” for å kjøpa mjølk og brød. Og so stod han frivillig på kjøkkenet og lagde te og smurte brød te alle 45 deltakerene. Og detta e noko han berre gjere uten at noken har spurt han. Og da e berre eit stort smil som møte deg om morningen. Fantastisk person:)
Itte frukosten va da kvar dag devotion der da va fyst va praising og so worship. Anita og eg hadde ein diskusjon med ein av ungdommane om at da ikkje va noko forskjell på dei to,men da e da her i kenya. Praising e når da e skikkelig afrikansk stil Me danse rundt i rommet og synge kenyanske sanga, Tar heilt av, og da e knall kjekt. Og te forskjell frå Noreg so e da her gutane som danse og synge. E ein ubeskrivelig stemning, og eg gleda meg kvar dag te denne delen. Ittepå e da worship der me synge rolige lovsangssonga, og folk kan be om dei vil da. E ein bra måte å begynna dagen på. Men personlig kan eg få litt nok av å be te alle døgnets tider. Men da e jo og ein kulturell greie som eg berre må godta. Og eg kan vel læra noko av da og.
Itte devotion va da i gang med diskusjona. Dei fleste dagane va temaet love og realationship. Og da blei noken heftige diskusjona der da ofte va dei kvite jentene som diskuterte mor dei kenyanske gutane. Her kom dei kulturelle forskjellane frem ja!! Men da va veldig interessant,sjølv om da va alt for lange økta itte min smak. Og for oss nordmenn va da te tie vanskelig å holda seg på stolen itte å ha sete i eit rom og diskutert i 6 tima nesten uten pause, og uten mat. For her e da noken loff skjeve + ein kopp med chai (te med melk og MASSE sukker) te frukost kl 8, og so e da ingenting før lunsj klokko 1. Men problemet e at lunsjen som regel ikkje kom før i tre tie…og då va me ganske so svimle. Men itte desse seks dagane trur eg nesten eg klare meg uten mat heile dagen. Utrulig ka kroppen venne seg te.
Me hadde og masse gruppe arbeid og aktiviteta…derfra den fantastiske overskriften. Mi gruppa va nemlig the cows, og va ei utruli morsom gruppa. Overskriften e då vår team song, som slo skikkelig ann. Og no har alle den på gjernen:) Ellers so hadde me olympics med aktiviteta som sugerørkasting, laga reklamefilm, springe med sitron på skeia, laga newsletter og masse anna arti. Da va bonding på høgt nivå , og da e synd at ikkje denne turen kom litt før, i og med at eg har blitt so godt kjent med folk i løpet av denne turen.
Lørdag kvald hadde me kultur aften der alle fekk smaka risengrynsgrøt med spekemat. Da slo ann hos dei fleste, noko som ikkje kom som ein øverraskelse i og med afrikanere alske ting dei kan ta masse sukker på:) Me hadde per sjuspring og sang eg veit ei himmelrik ei borg. Gjennom heile turen har me hengt masse med tre guta som e knytta te ymca . Dei har forelska seg i Noreg, og no går dei rundt og synge norske sanga og seie ”ikke no pes” =hakuna matata. Dei va selfølgelig med og hadde norske sketsja på kulturkvelden. Dei britiske jentene hadde mange bra innslag, og so va da selfølgelig MASSE afrikansk dans fra alle tribe som va dar. Kjempearti. Men i løpet av kvelden fekk eg plutselig veldig vondt i kneet. Og kunne ikkje skjønna ka da va. Trudde da skulle gå øve av seg sjølv, men når eg skulle gå bort te hytto og legga meg klarte eg nesten ikkje å trø på foten. Tilfeldigvis satt Totti utanfø hytto når eg kom haltande bort, og han spurde ka som hadde skjedd, Eg svarte at eg ikkje viste ka da kom av, men at eg plutselig hadde fått so vondt i kneet. Han beordra meg te å skifta te ei treningsbuksa og setta meg ned på benken og venta på han. Når han kom tebake hadde han med seg noko tigerbalsam lignande greie som han smurte på kneet mitt. So bynte han å masera og trykka på kneet…og da va berre heilt vanvitti vondt. Og so fant han plassen der da gjorde mest vondt og trykte og trykte te tårene spratt i augene på meg. Va ikkje øvebevist om at da sku føra noko godt med seg, men da va jo verdt eit forsøk. Sov nesten ikkje den natten fordi da verka sånn i foten .Og om morningen trudde eg ikkje at eg sku klara å stå på foten. Men eg kava meg opp av senge, og kom meg på frukost. Da va fremdeles vondt, men bedre enn dagen før. Eg bestemte meg for å prøva å vera med på turen i hells gate nationalpark.
Denne turen e jo verdt ein blogg i seg sjølv, men eg ska prøva å vera kort. Eg, Anita, Dan og Salim danna fort baktroppen i og med at eg ikkje klarte å gå so fort. Og so snart me nådde igjen dei andre når dei hadde pause so bynte dei å gå igjen…dårli gjort!! Men me koste oss no uansett. Hadde eg vist på forhånd kor lang turen kom te å bli hadde eg aldri gått pga kneet. Og eg va nær på å snu, men på den fyste pausen masserte Totti kneet mitt igjen, og det hjalp veldig. Itte å ha gått 7 km på ein støvete vei ko me fram te plassen som leda ned te ”the gorge”. Der skulle me vistnok finna varme kilde. Guiden vår hadde jo ikkje peiling, so me måtte snu og gå tebake, So måtte me ner ein kjempe bratt skråning, noko som ikkje va so enkelt med eit dårlig kne. Men med masse hjelp frå dei omtenksomme gutane kom me oss ned. På denne tiden va kneet te Randi og ganske so vondt. Me gjekk og vandra ved siden av ein liten elv, og plutselig skulle dei ha oss te å gå ned der elven rant noko som ikkje såg trygt ut. Me såg ein anna sti og prøvde ut den. Og ite å ha klatra opp i fjellskråninga i ein halvtimes tid bynte stien å bli so dårlig at eg va redd for at den skulle skli ut og ned ca 50 meter te elven. Me ropte te guiden som sa me kunne fortsetta, men noken på hi sio sa at da va ein vei for baboons, og at da va farlig for oss å gå dar. Ganske drøyt ja. So me kom oss fort ned igjen. På den tiden me hadde vore vekke hadde dei andre møtt på ein kobra slange som hadde blitt hissig og komt mot dei. So gutane kasta stein på de,og klarte heldigvis å drepa den te slutt. Når me endelig kom oss ned blei me dratt med bort for å dusja (fullt påkledd) i den varme elven. Va ganske deilig itte å ha svetta oss oppover baboon stien:) So va da å ta fatt på heimveien igjen. Og på veien møtte me på ein gjeng med buffalo(som vistnk e da farligste dyret). Me va ganske redde, men da va ikkje ungdommane som ropte og hoia. Rett etterpå kom da to giraffa springande over veien rett forann oss. Da va ganske spesielt. E ikkje kvar dag ein går på tur omringa av alle desse afrikanske dyrene:) men sjølv om da blei ein laaang tur (25 km), so va da nok tid te å gå og prata med folk og bli bedre kjent:) og mirakuløst nok so va kneet mitt heilt bra når eg kom tebake. Og Totti masserte da nok ein gong itte kveldsen. Han e ein mirakelmann!
Neste dag va da tid for avreise, og me hadde ein skikkelig fravell tunde. Og eg fekk tåra i augene når eg skulle gå rundt og sei farvell te alle. Har ikkje vore heilt fornøgd med opplegget, men alle dei fantastiske folkene redda turen. Hadde da heilt supert, og knytta mange vennskapsbånd!
Kwaheri Naivasha
Abonner på:
Kommentarer (Atom)