Little India

Reisens første stopp: tigerstaden. Og etter noen timer i denne byen har jeg kommet frem til at det egentlig ikke er nødvendig å reise lenger...på bussturen fra Holmlia til Munkelia fremstod jeg definitivt som en minoritet, og jeg er ganske så sikker på at 5 av de 7 andre pasasjerene stammet fra India og omegn. And thats why we love Oslo:)

De fleste som har litt kjennskap til hverdagsMarte har fått med seg at jeg er over normalen glad i innestengte og svetteluktende rom...hvorpå humøret også kan bli noe ustabilt om jeg ikke får utløp for overskuddet i en eller annen form for fysisk aktivitet. Mitt reisefølge er vel ikke akkurat hakket bedre, selv om hennes drømmedag består av kulde, snø og en tilsynelatende ubestigelig topp. Vi har da dermed begge vært litt småbekymret for hvordan vi skal få utløp for vårt fysiske overskudd når reiseruten innebærer flere store og asfaltfyllte byer.

I dag kom imidlertid løsningen da Karen oppdaget at Mumbai byr på både organiserte joggeturer, og ikke minst latteryoga på en onsdagsmorning. Hvilken aktivitet kunne vel passet meg bedre?

So far, so good...

ok, så har vi kanskje ikke komt oss særlig langt enda. Men med visum, pass og flybillett på plass er vi så godt som reist. Bagen er ferdig pakket, og jeg er klar for reisens første stopp....Oslo!

For min del er morgendagens avreise til Oslo ekstra spesiell ettersom jeg ikke bare forlater mormor etter et halvt års samboerskap, men det er også siste gang jeg forlater dette huset som har vært min trygge havn i Bergen i alle år. Mormor har nemlig solgt huset, og flytter inn i sin nye leilighet før jeg er tilbake. Vemodig, men samtidig spennende å se hvordan livet blir i ny bolig (ettersom jeg frimodig nok har invitert meg selv med på lasset).
                                                                                                                      

                                          (Søreide en vinterdag)

Men la oss ikke bli sentimentale, og heller fokusere på det faktum at vi snart forlater dette vakre vinterland (som på ingen måte kan veie opp for irriterende slapsfulle gater og kalde minutter på bussholdeplassen), og reisen mot 26 grader og sol. Og for meg som har tilbrakt vinteren på den mye omtalte, eksosfylte Danmarksplass vil jo overgangen til Mumbai gå som en lek! Eksos og overfyllte gater...here we come!

                                                                                                               

India, check! Kina.....

Nok en gang viser det seg at naive Marte slipper unna med kun noen dagers intens bekymring og urolig mage. Javel, så kan jeg si meg enig i at det kanskje ikke var den beste idèen å sende pass, penger og visumsøknad i posten (les: ikke rekomandert). Men etter en ukes bekymring og meget kort lunte (beklager dette til alle som har vært i nærheten siste tiden) så seirer igjen troen på at alt ordner seg:) Min kjære broder har hentet både pass og innvilget visum på den indiske ambassaden, hvor han også plukket opp gledelig informasjon om at den kinesiske ambassaden har ca tre dagers behandlingstid.



Da gjenstår det bare å finne ut om jeg skal ha tre eller fire truser med meg i bagasjen, og så er vi på vei til MUMBAI:

Jeg må riktignok innom legekontoret mandag morgen for å avkrefte overdreven bruk av alkohol og tabletter...men har stor tro på at dette vil gå rimelig greit.